Lab-diamanter fra Nangi – ekte skjønnhet uten naturinngrep. Etisk, bærekraftig og like ekte som naturens egne diamanter.

Hos Nangi har vi tatt et tydelig valg: vi selger kun lab-diamanter. Ikke som et kompromiss, men som et bevisst steg mot en smykkeverden som ikke krever at naturen eller mennesker betaler prisen. Vi var de første i Norge til å gå helt bort fra gruvediamanter i 2019 – ikke fordi det var enklest, men fordi vi mener at smykker er vakrere når de ikke skader naturen.

Tallene sier alt

Vi vet at mange ikke har vært klar over hvor store forskjellene faktisk er. Derfor ønsker vi å gi deg svarene – ryddig, ærlig og uten pekefinger. Når du først vet hva som ligger bak, blir valget enklere.

Tallene i grafen sier egentlig alt: forskjellen mellom gruve-diamanter og lab-diamanter er ikke bare merkbar – den er svimlende.

• En gruve-diamant kan bruke opptil 9 000 liter vann per carat (Earthworks, 2019). Det er mer enn 120 dusjer, eller nok til å fylle et helt badekar over ti ganger.
• En lab-diamant bruker som regel under 100 liter – omtrent det som går med i én klesvask.
• Når det gjelder klimaavtrykk, kan en tradisjonell diamant slippe ut 150–250 kilo CO₂ per carat – tilsvarende en tur-retur-flyreise mellom Oslo og Roma. En lab-diamant ligger ofte under 40 kilo, mer på nivå med en taxitur til Gardermoen.
• For hver carat som hentes ut fra bakken, kan det flyttes opptil to tonn jord og sten. En lab-diamant etterlater ikke kratre, støvskyer eller ødelagt toppjord – bare ren krystall, dyrket frem, kontrollert og sporbart.

Dette er ikke nyanser, det er to helt forskjellige virkeligheter.

Lab-diamanter – naturens resultat, bare uten naturinngrep

En lab-diamant er en diamant. Den består av karbon, har samme hardhet, samme glans og samme evne til å vare evig som en diamant fra jordens indre. Når vi sier hardhet, handler det om motstand mot riper – og når vi sier slitestyrke, handler det om hvor godt diamanten tåler å bli båret og bevart over tid.

Forskjellen er alt som ikke må til:

• Vannforbruk: ofte under 100 liter – omtrent én klesvask (George 2024).
• CO₂-utslipp: gjerne 70–85 % lavere enn gruvediamanter (Jiang et al. 2025).
• Ingen sprengning, masseuttak eller grunnvannstapping.
• Ingen risiko for arbeidere eller lokalsamfunn.
• Ingen ødelagte økosystemer å restaurere etterpå.

Lab-diamanter er ikke perfekte – produksjon krever energi – men fotavtrykket kan forbedres. Et ødelagt landskap får ikke den muligheten.

Hvordan lages en lab-diamant?

Mange lurer på hvordan det egentlig går an å «dyrke» en diamant. Prosessene er avanserte, men resultatet er en diamant som er identisk med naturens egen – bare skapt på kortere tid.

CVD – Chemical Vapor Deposition

I CVD-prosessen settes et lite diamantfrø, et såkalt “seed”. Da vi besøkte et laboratorium som produserte diamanter, lærte vi noe fascinerende: hver lab-dyrket diamant starter med et lite “frø”. Dette frøet kan enten være en bitteliten del av en tidligere produsert lab-diamant, eller et lite fragment fra en naturlig diamant. I CVD prosessen, plasseres dette frøet inn i et kammer med metangass. Når gassen varmes opp, brytes karbonatomene løs og legger seg lag for lag på frøet, helt til en rå diamant vokser frem. Avhengig av størrelse tar dette vanligvis mellom to og ti uker, og prosessen gir svært høy kontroll på både kvalitet og renhet (Shigley et al. 2016b).

Det brukes svært små mengder metangass i prosessen – en tank kan vare i årevis. CVD er også prosessen som gjør det enklest å fremstille spesielle farger i diamanter.

HPHT – High Pressure High Temperature

HPHT imiterer de ekstreme forholdene under jordskorpen. Grafitt presses under enormt trykk og varme, og blir til diamant (Jiang et al. 2025). Denne metoden brukes ofte til hvite diamanter, men også til enkelte fargede diamanter – spesielt gule og blå. Prosessen for fargede diamanter er imidlertid mer krevende, og CVD er i dag den vanligste metoden for å skape jevnt fargespill.

Begge prosessene skaper ekte diamanter – samme struktur, samme glans, samme varighet.

Les mer om Nangi sitt besøk til et labratorium som produserer diamanter her

Trygghet gjennom sertifisering

Alle våre diamanter over 0,50 carat leveres med sertifikat fra IGI – International Gemological Institute – verdens største uavhengige laboratorium for testing og gradering av edelstener. Det betyr at du alltid får dokumentasjon på at diamanten du bærer er ekte, med oppgitt vekt, farge, klarhet og slip. Dette er den helt samme graderingen som gruvediamanter har, bare uten naturinngrepene og brudd på menneskerettigheter.

Å velge én vei – ikke stå i midten

Mange smykkemerker tilbyr både gruve- og lab-diamanter, og lar kundene selv navigere. For oss føltes det riktigere å ta stilling, ikke stå på begge sider samtidig. Vi ønsker ikke å legge ansvaret på kundene – vi ønsker å gjøre det enkelt å velge noe som føles bra, ser vakkert ut og varer lenge.

Et tydelig valg gir trygghet. Og trygghet gjør det lettere å handle med hjertet.

En diamant skal aldri være en belastning forkledd som kjærlighet

Vi lager smykker fordi vi tror på betydningen de har – ikke bare i øyeblikket, men i generasjoner fremover. For oss handler bærekraft ikke om perfeksjon, men om bevissthet.

Et smykke skal være lett å gi, lett å bære og lett å elske – også når du tenker på hvor det kommer fra. Når du velger en diamant fra Nangi, velger du ikke bort noe. Du velger bare bort konsekvenser du aldri trengte å være en del av.

Herfra og fremover skal smykker få oss til å føle noe – ikke forsvare noe.

Litteraturliste

• Earthworks. 2019. Diamonds: Polluting Our Water, Air and Soil.
• George, A. 2024. Sustainable Sparkle: The Emergence and Impact of Lab-Grown Diamonds in India’s Diamond Capital.
• Hoang, K., et al. 2024. Klimascenarioanalyse av diamantindustriens utvikling.
• Jiang, X., et al. 2025. Optimizing Eco-Friendly Jewelry Design Through an Integrated Eco-Innovation Approach Using Artificial Neural Networks.
• Natural Diamond Council. 2019. Total Clarity: The Diamond Industry’s Report on Sustainability.
• Shigley, J., et al. 2016a. Mining Diamonds in the Canadian Arctic: The Diavik Mine.
• Shigley, J., et al. 2016b. Gem News International (Lab Notes).