Presseomtale: Nangi i NRK!

Les artikkelen NRK har skrevet om Nangi og våre bærekraftige lab-diamanter! Artikkel er også gjengitt nedenfor. Artikkelen er skrevet av Vera Kvaal.

En dalende superstjerne

Kan man lage ekte diamanter på fabrikk?

Den mektige diamantbransjen holder pusten. Noe er i ferd med å skje som kan velte om på hele markedet. Selv verdien på din diamantring står på spill.

I et desperat forsøk på å gjenvinne grepet ble det holdt et historisk møte i Dubai 10. juli. Hit kom de alle: lederne av de store diamantkartellene, gruveselskapene og ministre fra regjeringer i land med diamantproduksjon.

På andre siden av bordet i Dubai satt bransjens store skrekk: de nye konkurrentene som lager diamanter på fabrikk.

Symbolet på den evige kjærligheten

Du og jeg er hjernevasket.

Det er bare å innrømme det: Vi er alle offer for verdens råeste og lengste reklamekampanje. Avsenderen er diamantprodusenten De Beers.

De har klart å overbevise oss om at en diamant er et helt unikt produkt fra naturen, og derfor et symbol på evig kjærlighet.

Men det har ikke alltid vært sånn. De har plantet dette i hodet ditt.

De Beers ble grunnlagt i 1888 av Cecil Rhodes (ja, han som ga navnet sitt til Rhodesia – nå Zambia og Zimbabwe).

RIK FYR: Cecil Rhodes. Imperiebygger og grunnlegger av kolonien Rhodesia, som er oppkalt etter ham.

Frem til 2000-tallet kontrollerte firmaet De Beers over 80 prosent av diamanthandelen i verden.

Allerede i 1938 hyret De Beers reklamebyrået N.W. Ayer & Son.

Før dette var diamanter et luksusprodukt for de aller rikeste, men De Beers ønsket å utvide markedet, at folk med vanlige inntekter skulle bli interessert i å kjøpe diamanter, de også.

Reklamefolkene pønsket ut en plan.

De ville koble diamanter til forbrukerens følelser, og de valgte den sterkeste av alle:

Evig kjærlighet.
Det vi alle drømmer om.

Dermed lanserte de slagordet «a diamond is forever» (kåret til det beste slagordet i forrige århundre) og insisterte på at kun en diamant kan symbolisere den unike kjærligheten du føler for din elskede.

Samtidig pøste de ut diamanter til kjendisene i Hollywood.

INFLUENSER: Audrey Hepburn, med diamanter rundt halsen og i håret, rett før innspillingen av filmen «Breakfast at Tiffany's».

Disse takket for gaven ved å vise frem funklende steiner i pressen.

INFLUENSER i 1952: Marilyn Monroe med diamanter i halsen og i ørene.

De Beers gikk så konkret til verks at de til og med anga hvor mye penger en forelsket mann skulle bruke på en forlovelsesring med diamanter: To måneders lønn var passe.

FAKSIMILE: DE BEERS

Pepringen av kjærlighet, ekteskap og diamanter virket aldeles utmerket.

I dag er 90 prosent av alle forlovelsesringer i USA steinsatt med diamanter, og gjennomsnittsprisen per ring i 2020 var i underkant av 40.000 kroner.

De Beers er ikke lenger alene på diamantmarkedet. Flere nye produsenter har slått seg opp, og markedet er stort nok for mange aktører.

Zion Market Research har estimert den totale verdien av diamantbransjen til svimlende 970 milliarder kroner. (Jeg har tenkt litt på hvordan jeg skal formidle et så stort tall. Det er skikkelig vrient, men det er i hvert fall ni nuller bak, og det er kjempemye.)

Men hva skjer nå med verdien, når syntetiske diamanter oversvømmer markedet?

Etiske Diamanter

– Jeg må rette litt på deg.

Jenny Gørvell-Dahll smiler vennlig til meg før hun forteller at det ikke heter syntetiske diamanter.

– Det heter «lab grown».

Gørvell-Dahll og hennes ektemann driver smykkefirmaet Nangi. De har spesialisert seg på LG diamanter og har designet sin egen smykkekolleksjon.

– Ordet syntetisk får det til å høres fake ut, at det ikke er ekte diamanter. Men det er jo diamanter, selv om de er menneskeskapte, sier Jenny.

«LAB GROWN» DIAMANTER: Ikke syntetiske, altså.

Hun og ektemannen var tidlig ute med å lage smykker av fabrikkproduserte diamanter. Målet var å selge etiske smykker.

Hvorfor?

Fordi diamantbransjens historie har vært, og er, brutal.

Det er skrekkelige forhold i gruvene, grunnleggende menneskerettigheter blir brutt, og det blir gjort digre naturinngrep. I tillegg kommer hvitvasking av penger og finansiering av terrorgrupper.

MARANGE: I 2008 sendte regjeringen i Zimbabwe inn helikoptre og skjøt 150 gruvearbeidere fra luften. Det var forholdene i disse gruvene som er utgangspunkt for filmen «Blood diamonds».

Alt dette håper Jenny Gørvell-Dahll å unngå med sine produkter. Og det virker som om kundene kjøper argumentene: Alle piler peker oppover for det lille smykkefirmaet.

– Vår typiske kunde er en ung, urban kvinne med høy utdannelse, som kjøper en ring til seg selv.

Jenny ser ut som en levende utgave av kunden hun nettopp har beskrevet.

– Men det er jo ikke akkurat økovennlig å bruke store mengder energi på å lage et dyrt og unødvendig produkt?

– Det er klart at diamanter koster energi. Det er et eksklusivt produkt. Men det er vesentlig mindre belastende på mennesker og miljø å produsere dem i en reaktor, sier Jenny, som viser til at flere fabrikker nå produserer diamanter med ren solenergi.

Likevel føler enkelte kunder at en menneskeskapt stein er mindre gjev enn en naturlig diamant.

Det har hendt at forelskede menn kommer i tvil når de står i butikken. Vil hans elskede bli skuffet over at steinen ikke er naturskapt?

– Men tenk så mye større diamant hun kan få til samme pris, smiler Jenny Gørvell-Dahll.

For prisen på en naturskapt diamant og en LG diamant er ikke den samme.

Dette kommer jeg tilbake til, men først må du vite hvordan man lager en diamant.

Slik gjør du det

Her er oppskriften, og nå må du kanskje lese litt sakte hvis du ikke er fysiker.

En diamant er en krystall. En krystall er en gjentagende struktur av atomer. Hvis man har et karbon i gjentagende mønster (som har vært utsatt for høyt trykk og høye temperaturer), så er det en diamant.

Dette oppstår når karbon blir utsatt for høye temperaturer og trykk flere hundre kilometer under bakken. Digre vulkaner har spydd ut klodens mageinnhold – diamanter sammen med alt annet. I naturen tar denne prosessen opp mot 3 milliarder år.

Nøyaktig samme prosess kan skapes i et laboratorium. Man legger en ørliten diamant, kalt diamantfrø, inn i en reaktor og skaper et miljø som ligner jordens indre. Da vil karbonatomene i reaktoren søke seg til diamantfrøet, og krystallen vokser.

En effektiv reaktor sies å kunne øke en rådiamant med en karat per dag.

Det finnes flere metoder for å fremstille diamanter kunstig, men sluttproduktet blir en 100 prosent ren diamant. De kan til og med bli enda «bedre» enn de naturlige, for nå produseres helt rene diamanter uten inneslutninger (små forurensninger fra jordens indre som er vanlig i naturlige diamanter).

Naturen er sjelden like ren som et menneskeskapt laboratorium.

Diamanttaksøren

Maria Kath Schenk er diplomgemmolog og lever av å taksere smykkesteiner for kunder.

– Så klart det kommer kunder hit som blir skuffet.

– Det er utrolig lett å bli lurt hvis man ikke kjenner markedet.

Schenk har jobbet med taksering av edelstener i 20 år. Før dette tok hun en doktorgrad i fairtrade-økonomi og jobbet med sølv i Mexico.

– En huskeregel ved diamantkjøp er dette: Hold deg unna billigsalg. Da vet du i hvert fall ikke hva du får, sier hun.

Det er nemlig svært forskjellig pris på en diamant fra naturen og en fra fabrikk.

DET ØYET IKKE KAN SE: Alle diamanter over 0,2 karat har et tall preget inn i kanten av steinen, som kan leses i mikroskop. Dette gjelder både naturlige og lg diamanter. Slik føres kontroll over hvor steinen kommer fra eller hvor den er produsert.

En naturlig diamant koster cirka 10.000 dollar per karat. En menneskeskapt diamant gikk for 800 dollar per karat før sommeren.

Og billigere skal det bli, for nytten av diamanter er stor i industrien. Ved Universitetet i Bergen forskes det på nye måter å bruke råstoffet diamant. Karbon er en god strømleder.

Om byen også vil bli arnested for produksjon av smykkediamanter, får fremtiden vise.

Så skifter diamanttaksøren tema.

– Har du sett verdens største kontorbygning?

Jeg rister på hodet.

– Kom hit, så skal jeg vise deg.

Maria henter frem et bilde av Surat Diamond Bourse – verdens største kontorkompleks.

Det skal etter planen stå ferdig til åpning 21. november 2023. Da vil 67.000 diamantarbeidere gå på jobb i disse bygningene.

India satser tungt på at Surat skal bli verdens diamanthovedstad for både menneskeskapte og naturlige diamanter.

VERDENS STØRSTE KONTORBYGNING:Den indiske regjeringen satser tungt på at Surat skal bli verdens diamanthovedstad.

FOTO: VAISHP / CREATIVE COMMONS

– Jeg må reise dit snart, sier Schenk.

Hvordan vurderes en diamant?

En diamant vurderes etter fire kriterier: størrelse, klarhet, farge og sliping.

Alle de tre første kategoriene sier noe om råvaren. Slipingen er håndverk. Mange av arbeiderne i Surat vil i fremtiden slipe diamanter.

En rådiamant er en kjedelig stein å se på i naturlig tilstand. Den er kun en svært god råvare.

FØR OG ETTER: Ja tro det eller ei – begge deler er diamanter. Firkanten til venstre er en uslepen diamant skapt i reaktor. Den til høyre er samme produkt etter sliping.

Hemmeligheten ligger i hvordan krystallen reagerer på lys. For å oppnå denne effekten, slipes små, rette sider kalt fasetter. En optimal diamant har 57 fasetter.

Da vil steinen fange opp enhver lysstråle og glitre, selv i lyset fra et enkelt stearinlys.

På kontoret til Maria Kath Schenk blir jeg utfordret. Hun legger tre små diamanter foran meg og ber meg finne ut hvilken som er naturskapt.

Det er selvsagt umulig. De små steinene er kliss like ved øyesyn.

For å kunne avgjøre hvordan en diamant er produsert, må man bruke avanserte måleapparater. Diamantbransjen har brukt mye penger på teknologi som kan avsløre syntetiske diamanter.

Likevel kan ikke en test alene gi 100 prosent sikkert svar. Derfor bruker Schenk flere typer måleapparater.

TESTMASKINER: Ingen testere garanterer 100 prosent riktighet, så Maria Kath Schenck har anskaffet flere typer.

- Da de første kunstige diamantene kom på markedet, var det lettere å oppdage dem. Det hendte de var magnetiske fordi de inneholdt spor av jern.

Schenk tar frem den sterke magneten hun pleide å bruke for noen år siden. Hun fører den lavt over bordet med de tre diamantene. Og ganske riktig – en av diamantene hopper opp fra underlaget og klistrer seg til magneten.

– Dette skjer ikke ofte lenger, sier hun, for produsentene har stadig blitt flinkere. Nå er diamantene sjelden magnetiske.

– Hva tenker du som fagperson om menneskeskapte diamanter?

– Det har jeg ikke noe imot så lenge man oppgir hva som er hva, sier diamanttaksøren og viser til hvordan perler har gjennomgått samme prosess.

Hun mener alle tjener på mer åpenhet i en svært lukket og hemmelighetsfull bransje.

Så forteller hun meg en historie som skal illustrere hva som skjer på diamantmarkedet nå:

En venninne var flyvertinne på 1970-tallet. Under stopp i Thailand dro hun ut i jungelen og hentet noen orkideer. Disse tok hun med i en pose til Europa og solgte for tusenvis av kroner, for orkideer var veldig sjeldne. Nå, 50 år senere, kan alle kjøpe en billig orkide i butikken som er dyrket i Europa.

Er disse drivhusdyrkede blomstene annerledes enn de som vokser på trestammer i Thailand?

Historiens sluttspørsmål blir hengende i luften.

Så ler diamanttaksøren.

– Det er jo like fullt en orkide, ikke sant?

Møtet i Dubai

Diamantmøtet i Dubai i juli var historisk. Det var første gang diamantkartellene møtte sine nye utfordrere ansikt til ansikt. Fra den første menneskeskapte diamanten så dagens lys i 1953, har kartellene klart å holde disse steinene unna smykkemarkedet (men til bruk i industrien).

Det går ikke lenger. Det har blitt for mange produsenter, og kvaliteten på produktet har økt. Da er det nest beste å snakke sammen.

Observatører på møtet forteller om store endinger på flere måter. Klesstil på møtedeltagerne, for eksempel. Mens det før bare var eldre menn i mørk dress, kom de nye produsentene i olabukser. Det er et godt bilde på den nye tid i diamantbransjen.

Og det er ikke tilfeldig at møtet ble holdt i Dubai. Den arabiske verden har blitt storkunder av bling, men har ikke den samme mytologien rundt diamanten som symbol. (Les: De har ikke vært utsatt for De Beers reklamer.)

Den arabiske verden vil ha produktet diamant, og når slikt kan dyrkes, kan man jo lage oppsiktsvekkende bling.

BLING: Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Her er det mengden diamanter på eneste klokke. Legg merke til tallene på urskiven. Denne klokken er skapt for det arabiske markedet.

Diamantmøtet i Dubai ga ingen konkrete avtaler, men kilder i bransjen hevder at internasjonale standarder for pris og kvalitet skal komme i 2024.

Og selv diamantgiganten De Beers har lansert sin egen smykkekolleksjon med menneskeskapte diamanter: Lightbox, et produkt som rettes mot tenåringer og holdes strengt adskilt fra resten av produktene deres.

I arbeidet med denne artikkelen har jeg prøvd å finne noen som vil stå frem og si at de synes menneskeskapte diamanter er en uting. Det finnes nok av folk som blir sinte privat når jeg spør om dette. De roper til meg i telefonen at de ikke vil snakke med pressen, blir røde i ansiktet når jeg spør om det i gullsmedbutikken, eller de hevder at det er så stor forskjell på produktene at de ikke kan sammenlignes.

Likevel vil ingen jeg har møtt, si dette offentlig.

Vi står nå ved et veiskille innen diamantproduksjon, og ingen kan si noe om verdien på diamantringen din vil holde seg.

Rett før jeg leverte denne artikkelen, kom meldingen om at naturlige diamanter har sunket fem prosent i pris (pressemelding fra Rapaport). Om dette er forbigående eller varsler en trend, er foreløpig usikkert. Men, når diamanter kan skapes på fabrikk, forsvinner kanskje følelsen av det unike naturproduktet?

Bare fremtiden vil vise om de funklende krystallene til slutt blir like vanlig som hvilken som helst glassbit.

Ps.

Mens jeg jobbet med saken, husket jeg på en historie jeg har hørt om ranglen til Napoleons sønn. Da lille Louis ble født, ville far at gutten skulle få en rangle av det fineste som fantes på kloden. Selv gull var ikke bra nok for sønnen, mente Napoleon – han vil ha det mest utsøkte som fantes på markedet akkurat da.

Sønnens rangle ble laget av aluminium.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det: «Hvis man har et karbon i gjentagende mønster, så er det en diamant.» Det stemmer kun dersom den i tillegg har vært utsatt for høyt trykk og høye temperaturer. Det er nå presisert i saken.
Det sto også: «ingenting fører strøm like godt som karbon». Dette er rettet til «karbon er en god strømleder.»