Derfor sier vi nei til russiske diamanter

Diamanter har i generasjoner vært selve symbolet på evighet og kjærlighet. Men hva skjer når et symbol på håp og forpliktelse også blir et symbol på krig, korrupsjon og naturødeleggelse? En betydelig del av verdens gruve-diamanter kommer fra Russland – og med dem følger historier om ødelagt natur, pressede lokalsamfunn og finansiering av et autoritært regime.

Russland: en stormakt i diamanter – men til hvilken pris?

Russland er verdens største produsent av rådiamanter, med produksjon i republikken Sakha (Jakutia) som domineres av det statskontrollerte selskapet ALROSA. Som Yakovleva og Alabaster skriver: «The diamond mining industry in Sakha has been strongly influenced by state policy and by its integration into the Russian economy» (Yakovleva og Alabaster 2003, 289). Dermed blir diamantinntektene en direkte del av statens budsjett.

Ifølge Read og Janse (2009) sto Russland, sammen med Botswana, Canada, Sør-Afrika og Angola, for 83 % av verdens diamantproduksjon målt i verdi i 2007. ALROSA alene leverte 41,5 millioner carat i året, verdsatt til 2,8 milliarder USD (Read og Janse 2009, 2). Disse inntektene blir brukt til å finansiere statsapparatet – inkludert militær virksomhet. Med andre ord: å kjøpe en russisk diamant kan bety å bidra til å opprettholde et regime som fører krig.

Møt Sunniva – vår nye bærekraftskonsulent

Klima og miljø – arr i landskapet

Russlands diamantutvinning etterlater dype sår i landskapet. I Jakutia finnes noen av verdens største dagbrudd, som Udachny-gruven, som danner kratre som er synlig fra verdensrommet (Yakovleva og Alabaster 2003, 290). Utvinningen har ført til at «rivers in the vicinity of mining operations are polluted with nitrates, heavy metals and oil products» (Yakovleva og Alabaster 2003, 291).

Denne typen forurensning rammer ikke bare lokalsamfunn, men også globale økosystemer. Forstyrrelser av permafrosten i Sibir frigjør karbon og metan, og bidrar til den globale klimakrisen (Environ. Sci. Proc. 2023, 5:4). Klimaskadene er derfor ikke bare lokale, men forsterker en av de største utfordringene menneskeheten står overfor.

Menneskelig belastning og urfolks rettigheter

Diamantutvinningen i Sakha har hatt store konsekvenser for urfolkene i området. Yakovleva og Alabaster dokumenterer hvordan «indigenous people have lost their traditional means of subsistence, such as fishing, hunting and reindeer herding» (2003, 293). Mange samfunn opplever økt helserisiko, med rapporterte tilfeller av kreft og genetiske skader som kobles til gruvedriften (Yakovleva og Alabaster 2003, 291).

Dermed er ikke russiske diamanter bare et spørsmål om geologi og økonomi – de er tett knyttet til spørsmål om menneskerettigheter og etikk.

Hvor bærekraftige er egentlig naturlige diamanter?

Den skjulte reisen: når sporbarheten forsvinner

Etter utvinning sendes nesten alle gruve-diamanter til India for sliping og sortering. Der blandes de med diamanter fra andre land før de sertifiseres, ofte hos Gemological Institute of America (GIA). Resultatet er at «it is almost impossible for the end consumer to know the true origin of a diamond» (Shor og Weldon 2016, 138–139).

Dette betyr at en diamant markedsført som konfliktfri i realiteten kan være russisk. Forbrukeren sitter igjen med et produkt som skjuler sin sanne historie.

Etikk under press: når gruve og lab blandes

I tillegg har industrien utfordringer med blanding av lab-diamanter og gruve-diamanter. Shor og Weldon peker på at «synthetics are sometimes mixed with natural diamonds in the cutting centers» (2016, 141). Dette gir rom for å selge diamanter til høyere priser enn de reelt sett burde hatt, samtidig som transparensen i markedet svekkes.

Når sporbarhet og ærlighet forsvinner, forsvinner også forbrukerens mulighet til å ta informerte valg.

Over: Radiant Swan Earrings

Nangi sitt standpunkt

Hos Nangi mener vi at kjærlighet ikke skal bygges på uetiske kompromisser. Derfor tilbyr vi kun lab-diamanter – ikke fordi de er perfekte eller helt uten miljøpåvirkning, men fordi de representerer et mye mer etisk og bærekraftig alternativ.

• Etisk: Lab-diamanter finansierer ikke krig eller korrupte regimer.
• Miljømessig: Produksjonen innebærer ingen dagbrudd, ingen ødelagte elver og ingen ødelagte leveområder for urfolk.
• Åpenhet:: I motsetning til gruve-diamanter vet vi nøyaktig hvor de kommer fra.

For oss handler ikke luksus om å lukke øynene for urettferdighet, men om å velge en fremtid hvor skjønnhet og ansvar går hånd i hånd.

Kjærlighet uten blod

Når du velger en diamant, velger du mer enn et smykke. Du velger hvilken historie den skal bære. Skal den symbolisere kjærlighet og håp – eller være forbundet med krig, forurensning og ødelagte liv?

Hos Nangi er svaret klart: Vi tror på en luksus som aldri går på bekostning av mennesker, natur eller fred.

Utforsk våre lab-dyrkede diamantringer

Kilder

• Read, George H., og A.J.A. (Bram) Janse. 2009. “Diamonds: Exploration, Mines and Marketing.” Lithos 112S: 1–9.
• Shor, Russell, og Andy H. Weldon. 2016. “Russian Diamonds and Their International Impact.” Gems & Gemology 52 (2): 134–154.
• Yakovleva, Natalia, og Tony Alabaster. 2003. “Triangular Cooperation? Government, Business and Civil Society Responses to Diamond Mining in the Sakha Republic.” Corporate Social Responsibility and Environmental Management 10 (5): 287–296.
• Environ. Sci. Proc. 2023. “Climate Impacts of Mining in Permafrost Regions.” 5 (4).